Å lære uten å gjøre… er som å elske uten å røre ;o)

Altfor ofte forstår vi læring som en «hode-greie», altså med fokus på det kognitive, og vi ser gjerne for oss en lærer eller foreleser som forteller noe til en gruppe elever/studenter.

Hvor mye av det du kan har du lært på denne måten?

Tipper jeg rett, er det bare en liten del av din kompetanse som er skapt gjennom slik enkel påfyll av informasjon.

Den beste læringen oppstår når også kroppen og følelsene involveres,
tenk «hodet, hjertet, hånda».

Dette er grunnen til at jeg aldri holder kurs uten aktiv involvering fra deltagernes side, at samtlige deltagere på prosesslederutdanningen Playmaker må jobbe med sitt eget case underveis og får veiledning på dette, og at jeg har laget Otium Sanserom slik at det er lett å lykkes med involvering og engasjement.

Du kjenner kanskje til kompetanseformelen? En annen måte å si det samme på, bare enda mer bastant, er at hvis en av faktorene er null, blir kompetansen lik null:

Kompetanse = kunnskap x vilje (motivasjon) x evne (erfaring)

Kunnskap handler mye om fakta og sammenhenger, om å sette opp en knaggrekke som ting kan henges på – da havner ikke alt i en haug på gulvet ;o)

Viljen krever mobilisering av følelser og styrkes særlig gjennom opplevd relevans
– har dette noe med meg, mine behov og interesser å gjøre?

Evnen etableres gjennom handling – øvelse gjør mester!

Det var slik du lærte å sykle, var det ikke?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s